Martin Fægri

Foto: Martin Fægri

Ferie og andre friheter og goder

Samboeren min Veronica og jeg har akkurat ryddet ferdig etter et hyggelig besøk av et vennepar og deres repeterende papegøye av en sønn på to år denne romtempererte julikvelden.

Facebook  /   Twitter

Nå sitter jeg i sofaen og nyter sluttfasen av hva som må være en av våre deiligste friheter i dagens samfunn; ferie.

Det er litt vemodig når det går mot slutten av ferien. Det er så mye en skulle ha rukket å gjøre, så mange kjente en skulle ha møtt og så mange steder man skulle ha vært. Aaaah, ferien blir liksom ikke lang nok! Men den har stadig blitt lengre (og lengre skal den kanskje bli en vakker dag i framtida).

Privilegiet med ferie har ikke kommet som lyn fra klar himmel. Den har ikke alltid vært der. Antall feriedager har sakte men sikkert økt. Det nærmeste man hadde ferie i gamle dager var søndagen, og den var strengt talt ikke helt fri. Kirken hadde et klamt grep om søndagen og det førte til sanksjonene å utebli. Vår frie ferietid har kommet fra gode argumenter, solidaritet og samhold - fra hardt arbeid fra arbeiderbevegelsen, altså tidligere tøffe tillitsvalgte.

De første arbeiderne som hadde ferie var skriftlærde arbeidere. Boksmarte trykkere fra typografene i Oslo. Tre dagers ferie ble framforhandlet i 1890, gjennom sitt forbund. Tilfeldigvis (eller kanskje ikke?) var feriehjemmet deres plassert her, i min kjære hjemkommune, Lunner.

Nyhetene om denne deilige ordningen spredde seg nok raskt. Stadig flere forbund framforhandlet rett til ferie, og i 1916 ble den første lovfestede retten til ferie med lønn fastsatt, fire dager i lengden. Det er over hundre år siden.

Vi har mye å takke arbeiderbevegelsen for. Ferie er bare én av dem. Åtte timers arbeidsdag, allmenne velferdsordninger og likestilling er andre rettigheter vi i dag tar for gitt. Det er viktig å huske at det er arbeiderbevegelsen vi kan takke for disse godene.

Over hundre års arbeiderkamp har ført oss dit vi er i dag - det er en stolt historie vi fagorganiserte har!

Hva synes du?

Flere hjertesaker

Det du ikke vet, kan du ha veldig vondt av

I skolebøkene er arbeidslivets plikter og rettigheter kuttet ned til et par sider. Hvordan kan unge vite hva de har rett på og hva som kreves av dem når de går ut i sin første jobb, spør Christina Beck Jørgensen.


Hva skal man velge?

11. september går vi til valgurnene. Får Norge en ny regjering, eller blir det fire nye år under borgerlig styre?


Solidaritet, kamerater!

Som fagbevegelsen må vi aldri glemme hvem vi er, og hva vi kjemper for. Det er selve grunnsteinen, skriver Vegard Tillerflaten i denne ukas hjertesak.


Se alle hjertesaker
Hjertesaker

Hva er en hjertesak?

Hver uke vil en av våre unge medlemmer dele sin viktigste hjertesak med oss. Er du enig i hjertesaken oppfordrer vi deg til å dele den på sosiale medier for å spre budskapet.

Hva er din hjertesak?

Din hjertesak publiseres sammen med andre leseres hjertesaker.

E-post deles aldri på nettsiden

130 tegn igjen

Se alle hjertesaker fra våre lesere